The end of the beginning.

Hei blogg, lenge siden sist.

Kårni bloggtittel og :)

Vanskelig å skrive I det siste. Masse som skjer på skulen, grilling, chilling, reminiscing, rydding, loking, roting,  raring.... alt for varmt ute, har dratt på meg ein ganske ekkel tinnitus. Sitter litt fast. Marit seier eg har skrive meir enn nok, men eigentleg er dette berre starten, det skjer mykje meir etter Kapittel 4, det er da historia begynner å ta form, eg har så mykje I hovudet!
Eg føler meg ikkje heilt tilfreds, I tillegg har eg 3 andre rollespill å skrive om. Men eg kommer jo til å jobbe vidare til det er ferdig, gøy å ha noko kreativt kompleks å susle med, hjernetrim.  

Nå har eg endeleg fått prøve ut rollespelet! Det var utruleg artig, me satt I nesten 6 timer, me kom ikkje veldig langt dog, ikkje halvegs I kapittel 1 eingong. Det var vanskeleg I starten sidan ingen viste korleis ein skal spele, i starten var det typisk å prøve å forklare kva ein ser for seg i staden for å ha ein dialog. Men dei blei fort flinke å snakke, og det utvikla seg noen utruleg morosame og kompliserte scener. Spelerane var veldig flinke til å skrive karakterar, alle 4 skreiv nesten ein heil a4 side om personlighet, bakgrunn, etc. I tillegg var dei veldig omtenksame på korleis karakteren fungerer I ein kampscene. Typisk i starten er å lage enkle overflatiske karakterar med liten personlighet, best utvikla for kamp. I motsetning hadde  spelarane mine tenkte mykje på kva slags styrker og svakheter som er interessant I ein cyberpunk setting, kva som gjer han unik.  Alle 4 endte opp med ganske psyko-skadde karakterar med grusomme bakgrunner, vrangforestillinger, traumer, schizofreni og bipolare følelser.
Det passet veldig bra, det var interessant.
Den som spelte best var Martin, han var fort I gang med dialog, var veldig flink å acte, og hadde den mest sære karakteren. Han viste fort kva han ville gjere, sjølv om mykje var dårlig gjennomtenkt passet det veldig bra til hans karakter.  
Chris var og veldig flink å acte, improviserte veldig fort og hadde den mest vanskelige karakteren
Bjørnar og Natalia var litt meir anonyme men hadde veldig komplekse karakterar, dei trenger litt tid og rette situasjonar for å prege seg ut.
Det var ikkje nødvendig å bruke manus, men det var veldig vanskelig å starte sidan ingen torde å sei noko. Dei venta liksom til alt var tilrettelagt før dei ville handle, men det endra seg fort.  Det er vanlig å ha med minst 2 erfarne rollespillere når ein introduserer nye folk, slik att dei kan halde flyten, mens dei nye kan vente på smutthull.
Men eg syns dei takla det veldig fint, neste gong må eg prøve å presse dei litt meir, gå litt fortare framover. Det meste som skjedde var berre hektisk action scener, der det er lettare å acte, det blir ein utfordring å ha komplekse dialogar, sjølv om me nerma oss ein “tulle dialog” som varte 20 minutt, eg er vant med snakke-handle-utforske scener utan noe action som varer fleire timer, du må vere ganske god rollespille for å få det til, og det krevest ein del improvisasjon frå Spill-leideren.
Dessverre kom me ikkje til den delen der det er så mange elementer og variablar I verden at spelerane tar kontroll og lager handlingar  og historier ved å utforske,  det tar lang tid. Men me kommer til å fortsette med rolleselet I Oslo, der me får hjelp av erfarne spelere.  

Eg har og brukt tid på rettskriving av alt eg har skrive. Eg har begynt på kapittel 4 som utviklar seg ganske bra. Planlegginga av rollespelet går ganske fort sidan det meste er improvisert ut I frå det eg allereie veit Det som tok litt tid og strev  var å lage musikk lister, ordne ein komfortabel plass, skrive ut ark, og å planlegge korleis karakterane skal starte og møtest.

Tid:
Alt I alt har eg jobba  ca 5 timer med skriving, og 8 timer med heile rollespel sesjonen.
+ mai - 40
+ april - 4

= 57

Yeeey, going 100?



Update:
argh, når eg rettskrivde klarte eg å slette halve campaignen, faen! Men heldigvis er alt eg endrer lagra i backup, så det var bare å gå tilbake og kopiere over, MEN
Backupen var skrivd i html code, aaaaargh, det gjorde alt betraktelig vanskeligare, masse koder som måtte skrives inn etter kvar bold, italian, header, link, break, list, outline, indent,
Og wysiwyg er noe drit, fult av feil, tilfeldige gjømte koder som plutseleg dukker opp og gjømmer skrift, settter det på feil plass med rare utforminger.

tok 2 timer ekstra, men det er jo noe av det eg skal drive på med til neste år, så det er bare nyttig erfaring.